|

Dette er
dagens plan, se side 25 i
Revidert planprogram oktober 2009 Planen fra 01.09.1966
var bedre i den forstand at den hadde tunnel forbi
(M2 er ikke lenger aktuelt.)
V1 er ca.
65 meter
nedenfor jernbanen,
hele Tumyrhaugen,
Se side 17 i
Opplandsvegen - forprosjekt
mens V2 er ca.
290 meter
unna
Folk

Her er det nye krysset med
broer og avkjøringsramper nedenfor Utsiktsveien 30 a. Det nye krysset i Sørliveien/Stasjonsveien i hht.
områdereguleringsplanen for
pp Tunnelmunningene i Vestalternativ 1 (det øverste) er her
nedenfor Solveien. stasjonsområdet.
Denne ble vedtatt i kommunestyret 20.06.2011 sak 59/11
- se side 16 her:
kan Dette
kartet så vi første gang på folkemøtet 24.05.2011 i svart/hvitt-versjon.
Det i
http://www.nittedal.kommune.no/Documents/Politikk/KST/Sakene%2058%20og%2059.pdf
farger ble sendt i et notat med tilleggsinfo til kommunestyrets
medlemmer i e-post Dette kartet sto i det samme
notatet dat. 09.06.2011 som er omhandlet til venstre.
fra kommunen 09.06.2011.

Her er
tunnelmunningene forskjøvet noe, særlig på sydsiden. Her er
veien ca. 130 m nedenfor jernbanen ved nordenden av Utsiktsveien.
Oransje linje: Gjøvikbanen.
Grønn linje: Dagens riksvei 4. (Foto: Varingen 20.07.2011)
Utvalgte
brev til/fra Nittedal kommunen/Statens vegvesen samt leserinnlegg i Varingen om
veier og fortau:
Midtdeler
og kollektivfelt og ellers uendret?
Notat til
kommunestyrets møte 30.01.2012 fra Statens Vegvesen
Se:
http://www.nittedal.kommune.no/Documents/Politikk/KST/Prinsipielle%20transportløsninger%20for%20RV4%20Gjelleråsen%20-%20Roa.pdf
Se Varingens omtale av saken 25.01.2012:
http://www.varingen.no/Nyheter/tabid/392/Default.aspx?ModuleId=56707&articleView=true
Dette er strålende nytt for den ikke
ønsker tunnelmunninger oppe ved
Tumyrhaugen. Midtdeler er da fint? Og
ingen kan vel ha noe
imot kollektivfelter? Men jeg kunne
tenke meg å foreslå at veien graves ned
i kulvert enkelte steder - f.eks. forbi
Åneby og Mo.
Hva med å
grave ned Riksvei 4 der den ligger?
Notat til
Statens vegvesen fra aksjonsgruppa mot Vestalternativ 1
på Tumyrhaugen dat. 13.06.2011:
Ved valg av fremtidig trasé for ny
Rv 4 gjennom Nittedal vil man måtte ta stilling til flere
viktige valg som kan få dramatiske konsekvenser frem i tid hvis
man gjør feil valg nå. Dette er valg som totale
anleggskostnader, fremtidige drift- og vedlikeholdskostnader for
de forskjellige løsningene, samt de miljømessige utfordringene
ved de forskjellige forslagene som er foreslått.
Anleggskostnaden for vei i tunnel med profil T9,5 ligger på ca.
0,4 mill. per løpemeter ferdig tunnel. De samme kostnadene for
vei i dagen med profil S8/S9, ligger på ca. 0,2 mill. per
løpemeter, eller ca halvparten av kostnadene for vei i tunnel. I
tillegg er drift- og vedlikeholdskostnadene for vei i tunnel ca.
10 ganger høyere en vei i dagen. Etter hvert ser det ut for at
det gjenstår tre alternative valg, midtbygda M1, V1 eller V2.
Alle tre løsningene forutsetter at deler av veien forbi Rotnes
legges i tunnel eller kulvert. Planene så lang gir oss ingen
mulighet til å komme med eksakte kostnadsanslag, da lengder på
tunneler og vei i dagen ikke er beskrevet tilstrekkelig for noen
av alternativene.
V1
For alternativet V1 viser planene en tunnel som er ca. 2000
løpemeter lang. Valget av profil T9,5 i to separate løp tilsier
en ca. løpemeter pris på kr 400 000,- som vil gi en totalpris
bare på tunnelen på kr. 800 mil! I tillegg til at den er har de
dyreste anleggskostnadene av disse tre løsningene, har V1 også
de desidert største fremtidige drift og vedlikeholdskostnadene.
Tunnelen i V1 alternativet vil gå under et stort boligområde på
Rotnes. Ved sprengning av tunnel under boligområder har
erfaringen vist at bygningsmassen og infrastrukturen over kan
påføres skader. Dette er gjerne skader som kan komme over tid.
Det skulle være nok å nevne Romeriksporten for å beskrive hva
jeg tenker på her.
I tillegg vil
denne tunnelen også komme svært dårlig ut med tanke på miljø.
Løsningen krever en tunnel med forholdsvis bratt stigning fra
laveste punkt under Rotnes opp til munningen ved Nittedal
stasjon. Dette vil påvirke totalutslippet fra trafikken som vil
bruke mer energi for å klare stigningen. Denne energien slipper
ut mye mer forurensing fra kjøretøyene enn en horisontal tunnel
ville ha gjort. I tillegg vil V1 alternativet fortsette fra
munningen ved Nittedal stasjon på nedsiden av Gjøvikbanen
gjennom ett skogsområde hvor det i dag er mye brukte turstier,
og en rådyrstamme som har hatt tilhold her i mange år. Veien vil
også krysse elgens trekk område fra Nordmarka til Romeriksåsen.
I tillegg til ødeleggelsen av rekreasjons og naturområdet, vil
også støy og luftforurensing fra trafikken påfører boligområdet
på østsiden av Tumyrhaugen, og spesielt beboere i Utsiktsveien
store plager. Utsiktsveien med villa bebyggelse har i dag støy
fra Gjøvikbanen. Denne støyen har økt i det siste da Gjøvikbanen
også har blitt tatt i brukt som godstrase for Bergensbanen. En
kraftig økning i støy fra en firefelts vei vil forringe
boligområdet betraktelig. Krav om støydempende tiltak, ja
kanskje erstatningskrav vil ikke være utenkelig, da verdien på
eiendommene i Utsiktsveien vil synke dramatisk ved V1
alternativet.
V2
Alternativ V2 har en kortere tunnel enn alternativ V1. Noe
som vil gi lavere anleggskostnader og drift- og
vedlikeholdskostnader. I tillegg vil tunnelen som må bygges ha
en bedre profil med tanke på energien fra trafikken i forhold
til V1 alternativet. På miljøsiden vil også dette alternativet
komme bedre ut en V1. Veien fra tunnelmunningen videre i dagen
mot Åneby vil ikke gå opp i skogsområdet, noe som vil være bedre
for dyrelivet og turstiene i området. I tillegg vil også støyen
fra trafikken påvirke boligområdet i Utsiktsveien i mindre grad
spesielt hvis man bygger veien “noe ned” i terrenget ved hjelp
av støyvoll på vestsiden. Når også tunnelen får en kortere vei
under bebyggelse vil denne løsningen være mye bedre enn V1
alternativet.
Midtalternativet M1
Midtalternativet er en spennende løsning. Fylkesmannen i
Oppland mener også at denne løsningen bør legges til grunn i den
videre utredningen. Denne løsningen krever en kulvert på grunn
av masseforholdene, spesielt rundt området ved Mo. Kulvert er
ingen billig løsning, kanskje enda noe dyrere enn sprengning av
tunnel, ca. kr 500 000,- per løpemeter i firefelts løsning. Men
løsningen med kulvert er absolutt en mulighet man ikke bør velge
vekk. Jeg kan ikke på de foreløpige planene måle eksakt lengde
på denne kulverten, men muligens kan denne løsningen enda opp
som kanskje det billigste av de tre alternativene hvis noe av
kulverten går over i tunnel nord for Mo. Denne løsningen ar
brukt mange steder. Ring 3 på Smedstad er denne løsningen valg
Bekkestua i Bærum er et annet sted. Her går firfeltsveien i
kulvert under T-bane og boligområdet, hvor tilgangen til
boligområdet og forretninger er ivaretatt med rampeløsninger som
krever korte avkjøringsveier. Dette er en miljøvennlig løsning
fordi kjøredistansen til og fra sentret på Mo vil bli så kort
som mulig.
Konklusjon
Vi forutsetter at Statens vegvesen, før de gjør sitt valg
har gjennomført de forskjellige analysene som kreves ved slike
store anlegg. Spesielt vil de fremtidige drift- og
vedlikeholdskostnaden for løsningen være en faktor som ikke kan
være uvesentlig for Statens vegvesen i og med at denne vil
belaste budsjettene i alle år etter at veien er bygd ferdig og
tatt i bruk. Det er signaler fra Moe Gustavsen om at denne
budsjettposten egentlig har vært nedprioritert i mange år, og
skal nå styrkes i fremtiden, ved at man “vrir” bevilgninger over
fra investering til drift- og vedlikehold. Det er derfor viktig
at man bygger så “billig” som mulig, slik at også
driftskostnadene reduseres. Alternativ V1 er ikke en god
løsning. Den er dyrest både å bygge og vedlikeholde av de tre
muligheten. Den har i tillegg den desidert dårligste
miljøløsningen, og vil legge bånd på utbyggingsmuligheter og
rekreasjonsområder i bygda i fremtiden. Alternativ V2 er en
bedre løsning enn V1. Den har lavere anleggskostnader, den har
en bedre miljøprofil og vil legge bånd på mindre arealer som vil
hinder utviklingen av bygda.
Alternativ M1
er kan kanskje vise seg å være det billigste alternativet når en
har gjort ferdig utredningen av grunnforholdene nøye. Det har
den beste miljøprofilen totalt sett, og den legge ikke bånd på
areal på samme måte som de andre to alternativene. Veien vil da
følge midtaksen i bygda, og ligge der hvor den “gjør minst
skade” på en typisk bygd. Nittedal er ikke en by, og vil
forhåpentlig vis være en bygd i mange år fremover. De som har
flyttet til Nittedal har søkt nettopp denne gode løsningen og bo
en bygd, med nærhet til naturen samtidig som veien til byen er
kort. Noen politikkere ønsker en Rotnes by. Jeg er ikke sikker
på at de har flertallet av befolkningen i bygda med seg på
dette.
Vennlig hilsen
Aksjonsgruppa på Tumyrhaugen, Tom Kristoffersen
Folk flest
sier nei til Rotnestunnel oppe i åsen
Leserinnlegg i Varingen 01.06.2011 av Ivar Christensen,
Tumyrhaugen.
Dersom Fremskrittspartiet og
Høyre ønsker å legge riksvei 4 i tunnel forbi Rotnes, burde de
snarest skrinlegge det såkalte vestalternativ 1 (det som ligger
øverst oppe i åsen), og heller komme med et forslag som er nede
i dalen. Nittedal Arbeiderparti sier i sitt program til
kommunevalget i høst: ”Vi må velge den løsningen som gir minst
belastning for innbyggerne, miljø og jordvernhensyn.
Vestalternativ 1 må legges til side.”
Vestalternativ 1 er et sterkt
miljøfiendtlig veiprosjekt som beboerne vil bekjempe med alle
lovlige midler.
Statens vegvesen lurer fremdeles på hva beboerne
mener, og innkalte til idédugnad 24.05.2011. Vi har nå holdt på
med denne saken siden 05.12.1961. Etter årevis med diskusjoner
og med 80 % av Tumyrhaugens beboeres underskrifter mot det
øverste traséalternativet - samt at Ap, SV og V gikk imot
alternativet i kommunestyret i november 2010 - kommer likevel
Statens vegvesen og lurer på hva vi mener om saken!
Tumyrhaugens beboere kan ikke akseptere en tunnel
i sterk oppoverbakke opp til Bunnpris. Det vil medføre at
tungtrafikken må gire ned og øke turtallet, noe som genererer
eksos og giftstoffer som blir spredt utover boligområdet vårt.
Det er også uakseptabelt å ha en ny motorvei i friluft rett
nedenfor husene våre i Utsiktsveien. Vitsen med en tunnel skulle
man tro var å fjerne trafikken fra boligområdene, men her blir
det jo omvendt. Og etter at trafikken har gått forbi
Utsiktsveien skal den ned igjen i dalbunnen, forstå det den som
kan.
Veivesenet innkalte til folkemøte 24.05., og
derfor la vi nok en gang fram vårt syn i gruppearbeid om at det
øverste traséalternativet (vestalternativ 1) må skrinlegges. Nå
skal veivesenet prøvebore og gjøre detaljundersøkelser og lage
konsekvensutredning. Det blir ikke vedtatt noe i kommunestyret
før neste år. Innen da er det valg. Det vil neppe komme penger
til noe av dette på mange år. Mange mener veien i stedet bør
legges rundt Mo-senteret slik at man kan komme i gang med
byggingen der. Om det aldri skulle bli noen Rotnestunnel er det
neppe mange på Tumyrhaugen som vil felle tårer.
Varingen har nå hatt en meningsmåling om saken på
sine nettsider, og hele 75 % mener vi bør gi opp Rotnestunnelen
til fordel for en omlegging av riksvei 4 forbi Rotnes. Kun 23 %
vil ha tunnel. Likevel vil nok mange kunne akseptere en tunnel
bare den kommer langt nede i dalen og med munning langt nord for
Rotnes Bruk. Men mange mener 2,3 milliarder skattekroner heller
burde satses på kollektivtrafikken - ikke minst til å ruste opp
Gjøvikbanen.
Folkemøtet om
riksvei 4 den 24. mai 2011
Kommentar av Ivar Christensen
Statens
Vegvesen lurer fremdeles på hva beboerne mener og innkalte til
idédugnad 24.05.2011. Vi har nå holdt på med denne saken siden
05.12.1961. Etter årevis med diskusjoner og med 80 % av samtlige
beboeres underskrifter mot det øverste traséalternativet - og i
november 2010 ble saken behandlet kommunestyret der Ap, SV og V
gikk i mot det - og enda kommer Statens Vegvesen og lurer på hva
vi mener om saken! Derfor la vi nok en gang frem vårt syn i
gruppearbeid om at det øverste traséalternativet (til nå kalt
vestalternativ 1) må skrinlegges. Så får vi se. Nå skal
vegvesenet prøvebore og gjøre detaljundersøkelser og lage
konsekvensutredning.
Det blir ikke
vedtatt noe i kommunestyret før neste år. Innen da er det valg.
Det vil neppe komme penger til noe av dette på mange år. I
mellomtiden mener mange veien bør legges rundt Mo-senteret slik
at man kan komme i gang med byggingen der. Om det aldri skulle
bli noen Rotnes-tunnel er det neppe mange på Tumyrhaugen som vil
felle tårer.
Les Varingens
lederartikkel 25.05.2011 ”Frem og tilbake er like langt for
riksvei 4”:
http://www.varingen.no/Meninger/Lederkommentarer/tabid/449/Default.aspx?ModuleId=55056&articleView=true
Innkalling til
møtet 24.05.2011:
http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/rv4nittedal/Nyhetsarkiv/Åpent+møte+om+rv.+4+Kjul–Åneby+sør.221151.cms
Fremdrift:
http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/rv4nittedal/Framdrift
Bomiljøet trues på
alle kanter
Tumyrhaugen Vels nyhetsbrev Vel-Nytt 1/2011
1) På
østsiden: Riksvei 4.
Kommunestyret har vedtatt enstemmig at den nye riksvei 4 skal
anlegges etter ett av de to vestalternativene V1 eller V2, se
kartet til venstre. Det understrekes at disse kartene er
foreløpige og kan bli endret, men så langt er de det eneste vi
har å holde oss til. Vestalternativ 1 er helt uakseptabelt, det
innebærer tuneller i bratt oppoverbakke med munninger ca. 90
meter nedenfor svingen i Utsiktsveien. Derfra blir det bygd en
ny motorvei i friluft langs hagegjerdene.
Vestalternativ 2 er noe bedre, der kommer tunellmunningene ca.
290 meter unna. Vi mener disse forslagene er lite gjennomtenkt,
man investerer 2,3 milliarder for å få trafikken vekk fra
boligområdene, men her legger man med åpne øyne en motorvei i
friluft tett inntil boligene. Vi har tatt opp dette med
lokalpolitikerne, men det er vanskelig å få respons. Det ble
samlet inn 380 underskrifter fra våre 480 husstander, men de
bare la dem til side. Ingen av kommunestyrets faste
representanter bor på Tumyrhaugen, de fleste av de faste
medlemmene bor i Hakadal eller i Søndre. Kanskje det
er dét som er problemet?
Vestalternativ 1 (V1) innebærer to to-fils tuneller
oppover mot oss. Trailere må gire ned, det blir høyere
turtall og det blir spydd eksos over boområdet vårt.
(Illustrasjonsfoto)
Egentlig er
verken Vestalternativ 1 eller 2 noe særlig bra, tunellene burde
vært mye lengre. De burde gått forbi hele Tumyrhaugen, slik det
var i det tidligere forslaget til ny riksvei 4, den såkalte ”Opplandsvegen”.
Alternativt kunne man gravd ned veien der den ligger nå. Veldig
mange mener man heller burde brukt 2,3 milliarder til å ruste
opp kollektivtilbudet.
Det spørs om vi
ikke må være mer på hugget, for de konkrete forslagene fra
Statens Vegvesen kommer nå i vår. Og det er kommunestyret som
avgjør hvor veien skal bygges. Vi kommer tilbake til saken så
fort vi vet noe mer. Ap og KrF foreslo i sin tid folkeavstemning
om valg av ny riksveitrasé, kanskje dét hadde vært en idé å ta
opp igjen nå?
Se Varingens artikkel 19.01.1996: http://www.ivarmedia.as/19.01.1996_-_Varingen_-_Folkeavstemning_om_ny_Rv.4.pdf
2) På nordsiden: Berger skog
Berger skog er turområdet umiddelbart nord for husene våre. Det
lå innenfor Markagrensa i perioden 1986-1996. Det ble uten vårt
vitende tatt ut av Marka og er foreslått utbygd. Forslagene
varierer fra blokkbebyggelse med 20.000 innbyggere til noen
hundre villaer på halvannet måls tomter. Hvis det først blir
vedtatt å bygge der, kan det fort bli endringer etterpå, slik at
det blir enda høyere utnyttelsesgrad. Med tomtepriser på kr
2.716.000 pr. mål, som vi nå ser på Kruttverket, er det neppe
aktuelt med store villatomter. Eieren, Christen Sveaas i
Kistefos Eiendom, er da også anbefalt av kommunen å bygge
tettere.
(Illustrasjonsfoto)
Saken om å legge
Berger skog inn i Marka igjen slik at den sikres varig vern, er
tatt opp flere ganger i kommunestyret, senest da man behandlet
diverse justeringer av Markagrensa 22.11.2010. Venstre, KrF, Ap
og SV støttet forslaget om vern, mens Høyre, Frp, Sp, Fiksdal og
Christophersen var imot. Skogen ble derfor ikke reddet denne
gang heller. Inntil videre er Berger skog LNF-område og blir
foreløpig ikke utbygd før i 2013, da kommuneplanen skal
revideres. Vi ønsker å ha Berger skog som turområde også i
fremtiden og har flere ganger tatt opp dette med
kommunepolitikerne. Dagens flertall vil ikke love noe, mens
mindretallet ved flere anledninger har foreslått å legge den inn
i Marka igjen. Selv om velforeningen er partipolitisk nøytral,
er dette en politisk sak siden det er flertallet i kommunestyret
som bestemmer om skogen skal bevares. Vi får se hva som skjer i
valgkampen til høsten.
3) På vestsiden:
Ring 2
Noen
vil bygge en ny ringvei vestenfor Ringveien fra Sørli og opp til
Tumyrveien, se kartskisse. De står stadig frem i Varingen og
maser om at jernbaneundergangen er for smal og for lav mv. En ny
ringvei vil løse dette angivelige problemet. Ikke uventet er
Kistefos Eiendom enig i dette. En slik vei vil bli så kostbar at
kun tett bebyggelse i Berger skog kan finansiere den.
(Kartskisse: Varingen)
Fortau i Høgdaveien
Brev fra Tumyrhaugen Vel til Nittedal kommune 02.03.2011:
Innspill
til trafikksikkerhetsplan
Tumyrhaugen Vel har
tidligere hatt forslag om å gjenåpne/åpne gangveier blant annet
mellom Høgdaveien og Tumyrveien for å bedre sikkerheten for
gående. Dette er foreløpig ikke gjennomført.
Vellet ser derfor behov for vise til behovet for fortau i øverste del av
Høgdaveibakken. Nedre del av bakken i Høgdaveien har fått fortau
tidligere.
Vellet ser behovet for at det anlegges fortau videre oppover langs
Høgdaveien, men siden dette er en meget bratt og svingete bakke
(mellom Skogveien og Lyngveien) - er det
en forutsetning at
bruttoarealet vei/fortau utvides da det ellers blir for trangt
der om vinteren.
Det er veldig sårbart allerede og man er
helt avhengig av hyppig
kantfresing hvilket erfaringsmessig ikke gjøres
tilstrekkelig ofte ved kraftig snøfall. Når man da møter noen på
vei nedover, ligger
bilen som skal ned, for langt inn mot midten, slik at den bilen
som skal oppover mister farten og blir stående og sperre.
Dette skaper ofte trafikkfarlige situasjoner
Hilsen Kjell Erik
Dæhlen
Leder Tumyrhaugen Vel
Bommen vi
ikke vil ha
Leserinnlegg i Varingen
11.01.2010
av
Hugo Parr og Per Martin Hjermann
De nye beboerne i Kruttverket vil, når området er
ferdig utbygd, bli et betydelig tilskudd til befolkningen på
Rotnes. Dette er bra for kollektiv-tilbudet, og det er bra for
forretningene i området. Akkurat som oss ”gamle” rotnesinger vil
nok mange av dem gjerne slippe køer og heller ta toget til Oslo.
Men det skal det nå settes en stopper for, med bom i
Kruttverkveien! Den er planlagt å være stengt to timer morgen og
kveld i rushtiden.
Folk som vil ta toget, blir henvist til først å kjøre ned på
Hadelandsveien og så opp Stasjonsveien. For det første er dette
en lite miljøvennlig løsning, med flere kilometer unødvendig
kjøring med tilhørende CO2-utslipp og støy. For det andre: når
folk må velge mellom å prøve å krysse over til nordgående felt
og å kjøre sørover i retning jobben, blir valget enkelt: de
kjører videre til byen.
Generelt bør området integreres i den eksisterende bebyggelsen, uten en
kunstig grense mellom gammelt og nytt. Det bør være lett å
bevege seg rundt i hele Rotnes-området, og sperringer bør være
forbeholdt skoleveier. Fartsdumper, derimot, er greit, det
holder farten nede uten å blokkere. Men å sette opp en bom som
hindrer adgangen til innfartsparkeringen på Nittedal stasjon, er
direkte bakstreversk! Så glem bommen. |